På Frikirkens generalforsamling(Synode) skal delegatene ta stilling til en ny medlemsbetegnelse, "tilhørige". Dette vil i så fall åpne for at udøpte kan stå i menigheten uten å være "medlemmer", med hva det innebærer i Frikirken. Arne Ringsby har reagert på dette. Les hans leserinnlegg og delta i debatten.
Saker som omhandler forfatningsendring skal opp til andre gangs behandling på Synoden. Saken har nå vært i menighetsbehandling og delegatene skal i november ta stilling til endring av medlemskapsbetegnelsene i Frikirken. Sist Synode gikk inn for å opprette en ny kategori, "tilhørige", som åpner for at udøpte kan stå i menigheten uten å være medlemmer. Se sakspapirene som ligger tilgjengelig http://www.frikirken.no/synodesaker-klare-til-behandling-
Arne Ringsby har sendt følgende leserinnlegg til Budbæreren:
Det handler om mer enn medlemskategoriene!
Årets Synodemøte skal foreta 2. gangs behandling av saken om medlemskap og tilhørighet. Noen undersøkelser kan tyde på at dette oppfattes som en sak for de spesielt interesserte, noe som er svært beklagelig.
For meg er det en del viktige spørsmål som knytter seg til denne saken. I første rekke: Hva er egentlig problemet med nåværende kategoribenevnelser, - som er Barn, Fullt medlemskap og Begrenset medlemskap? Sakspapirene gir en viss pekepinn, - som det igjen kan stilles spørsmål ved. Det heter blant annet at en egen kategori for døpte barn kan kommunisere at disse barna ikke er fullverdige medlemmer. Hvordan kan det utledes slik, - de er jo ved dåpen bekreftet opptatt i menigheten. At de er i en aldersbestemt kategori, har jeg trodd var av mer praktisk karakter, og bør kunne opprettholdes. Stemmerett har de ikke, - skal de da tas inn i kategorien ”uten stemmerett”? I så fall kan man i hvert fall få inntrykk av at de ikke er fullverdige medlemmer! Hva er oppnådd med en slik sletting av kategori Barn?
Når det gjelder kategorien ”begrenset medlemskap” (BM) så anføres det at disse kan fremstå som en gruppe som ”ikke er gode nok” til et fullverdig medlemskap. Hvem er det som kan tenke slik? De som er i den kategori har jo normalt valgt det selv, - av private grunner. Innad i kirkesamfunnet tenkes det ikke slik, og for utenforstående er det vel en helt uinteressant ”problemstilling”? Nå skal visst noe rettes opp ved å kalle samme kategori for ”Medlemmer uten stemmerett”. Uten stemmerett er jo en klar begrensning i medlemskapet, - og dekkes etter mitt syn fullt ut ved nåværende begrep ”BM”. Hva er oppnådd ved å konkretisere med mangel av stemmerett. For utenforstående kan dette i seg selv vekke et spørsmål om hvorfor? Nåværende BM er etter mitt syn fullt ut dekkende, og synes også å være mer praktisk i bruk. Det dekker på sin side både rettigheter (stemmerett) og ansvar (bl.a. økonomi). Hva mener man blir oppnådd ved en slik endring av kategorien?
Begge kategorier er medlemmer, og i noen sammenhenger blir det vel også nødvendig å operere med benevnelsen ” medlemmer med stemmerett”, ikke bare ”medlem”, som jo er en fellesbenevnelse for begge kategoriene. Det må bli feil å reservere medlemsbegrepet for de som har stemmerett. Hvis hensikten med endringen er en oppgradering av de som føler seg ”ikke gode nok”, så blir det vel viktig å sende klargjørende informasjon til de det gjelder? Er endringen så stor at den kan beskrives?
I forbindelse med konfirmasjonen trer de unge ut av kategorien ”barn” og må velge medlemskategori. For noen er det et enkelt valg, for andre krever det gjennomtenking. Det er i seg selv verdifullt som en bevisstgjøring. For menigheten er det alltid gledelig når unge blir fremstilt i kirken og blir ønsket velkommen i ”fullt medlemskap”. Etter den foreslåtte nyordning blir den unges valg redusert til et spørsmål om stemmerett. I den alder vil jeg tro at dette ikke er så veldig interessant, sammen med at medlemskapet ikke får samme betydning og tyngde som tidligere. Det kan virke som en organisasjonsmessig sak. En fremstilling for menigheten kan heller ikke få samme form og innhold. Det vi ønsker å tilby de unge er jo et levende fellesskap hvor de kan få ta aktivt del i menighetslivet, - få utfordringer som de kan vokse på. I et ” ja” til å gå inn i Fullt Medlemskap (FM) ligger det samtidig en form for bekjennelse.
Så til selve stemmeretten: Synodestyret har i sitt forslag satt som forutsetning at ”de må bekjenne troen på den Herre Jesus Kristus, og det må ikke være noe i lære eller liv som strider mot den evangelisk-lutherske bekjennelse”. Et alternativ til dette (fra Fredrikstad Menighet), ble av Synoden i 2008 vedtatt med overveldende flertall (138 mot 30 stemmer). Her er krav om bekjennelse og livsførsel byttet ut med ”er lojale mot den evangelisk-lutherske bekjennelse”. Dette er jo ganske radikalt! Hvordan var det mulig å oppnå en slik samling om dette vedtaket. Er Frikirken på gli, - bort fra noe grunnleggende? Jeg er ikke kjent med det ordskiftet som må ha funnet sted før avstemmingen. Heller ikke har jeg registrert at vedtaket har skapt noen form for bølger i etterkant. Det kan også virke som om Synodestyret har slått seg til ro med sakens gang, uten å kjempe for at troens bekjennere fortsatt skal ha styringsretten. Hvordan skal det tolkes? Det kan tilføyes at et tilsvarende forslag, - men med tilføyelse av bl.a. krav til livsførsel, fremmet av Thomas Bjerkholt, fikk mindre oppslutning.
I følge oppsatt voteringsorden for Synoden i denne saken er det forslaget fra Fredrikstad Menighet som først skal settes under avstemming. Deretter forslaget fra Bjerkholt, og hvis ikke noen av disse oppnår 2/3 flertall, så er det altså synodestyrets forslag som følger saken videre.
Jeg tror det ville være tjenlig for saken og dens behandling om det fra sentralt hold kunne komme noe mer klargjørende før synodemøtet. Kan det sies noe mer om hva som er det egentlige problem, og i hvilken grad dette løses ved det foreliggende forslag? Det vil i så fall kunne spare tid i møtet. Mye ressurser er allerede brukt på en sak som jeg for min del synes det ikke er mening eller hold i. Forslaget om å innføre en ny kategori som ”tilhørige”, beregnet for udøpte som ønsker en menighetstilknytning, virker noe merkelig. Mulige slike tilfeller bør heller forsøkes løst ved samtale med sikte på dåp. Lykkes ikke det, så kan jeg ikke skjønne at vedkommende passer inn hos oss.
For øvrig viser jeg til Bjerkholts artikkel om samme sak i Budbæreren datert 31.08.2011.
Arne Ringsby, Kristiansand