I spalten VEIEN videre, i det nyeste magasinet, svarer synodeleder på sitt eget spørsmål: Hva skal vi med Frikirken? Fagermoen vil gjerne vise fram Frikirken som et luthersk alternativ av kirker i Norge. Og han går ikke av veien for å provosere eller utfordre litt.
Lesere kan kommentere under artikkelen.

Gunnar Johnsen, pastor i Oslo Vestre Frikirke er ikke enig i Arild Sæbøs framstilling av hva som skjedde på synodemøtet i 2024. –Synoden gikk bort fra å kalle spørsmålet om likekjønnet samliv et bekjennelsesspørsmål og mener at det heller er et sentralt lærespørsmål. Endringen er ikke kosmetikk, skriver han i dette innlegget.

Birger Løvlie gir synodestyret honnør for arbeidet med veilederen for ivaretagende fellesskapsbygging. – Menighetene utfordres til å se på seg sjøl som et aktivt handlende subjekt i evangeliets tjeneste. Det faget som i kirkelig utdanning heter pastoralteologi skal ikke handle om prestens gjerninger, men om menighetens retter og plikter i samspill med pastor og eldste. Etter mitt syn har synodens ledelse lagt grunnlaget for ny bevissthet om den pastorale modellen som frikirkestifterne la til grunn i 1877, skriver Løvlie.

Finn Løvgren ønsker å gi oss alle en oppmuntring, skriver han til VEIENs redaksjon. En kort hilsen med klar oppfordring: ”Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.”

- Vi vil verne om dine ytringer, det du faktisk sa og mente - og hvordan storsamfunnet gjengir det som kom fra deg. Vi vil verne om folk som kommer fra et kirkesamfunn som i dag representerer en minoritet i en majoritetskultur, skriver ansvarlig redaktør for disse debattsidene, Anne-Kristine Bjørgsvik Wiecek.
- Vi har høyde for meningsmangfold i Frikirken, og denne kulturen er også verd å verne.

Flere i Frikirken reagerer med sorg og fortvilelse over at Kraftverket kan bli første menighet som melder seg ut av Frikirken. Det sendes eposter, ringes og skrives meldinger. Noen ønsker åpenhet om sine reaksjoner, noe som er viktig for en kirke som vil være transparente. Ole Tobias Knudsen har sendt følgende innlegg til VEIEN. – Når Kraftverket, som en av våre nye vitale, livskraftige menigheter med stor appell til et bredt lag av folket, velger å forlate kirkesamfunnet vårt fordi vi har skapt for trange kår for mangfold i Guds hage. Da bør det settes «krisestab».

Torbjørn Nordvoll reflekterer over Frikirkens historikk med tanke på kirkeordning og utfordrer dagens kirkesamfunn: –Vi må ikke glemme at stifterne av Frikirka var krystallklar på at hverken staten eller prestene skulle styre i og over kirken, det var det menighetene selv som skulle. Derfor er det i DELF  menighetsmøtet på lokalplanet og Synodemøtet på nasjonalt plan med sine utsendinger valgt av menighetsmøtet, som fatter viktige vedtak og dermed har det siste ordet, ikke Synodestyret eller Synoderådet sentralt, skriver han.

– Etter fjorårets samlivsvedtak på synodemøtet er Frikirken delt i et A-lag og et B-lag. B-laget består ikke bare av skeive som lever i samliv, men også av de som støtter skeives rett til et samliv og inklusive de som ellers kunne ha vært aktuelle til en tjeneste i Frikirken. Slik vedtakene i etterhånd tolkes av de som har makt i kirken. Mest alvorlig er allikevel at denne delingen skjærer seg direkte inn i menighetene og har vonde konsekvenser både for virksomhet og enkeltmennesker der, skriver Svein Femtehjell.