Kristiansand Folkehøgskole er blitt 10 år og dette er nå en av de to folkehøyskolene Frikirken eier. Skolen har rekordsøkning og skolen gleder seg over å kunne ta imot 130 elever!
I helgen var det fest. – Det ble en flott fest med allsang, god mat, historier fra planlegging og oppstart, revyinnslag fra fjorårets elever, taler, og quiz og god stemning rundt småbord, forteller Jarle Skullerud, som hilste fra skolens eier, Frikirken.
Markeringen ble avsluttet med gudstjeneste i Kristiansand Frikirke søndag formiddag, der synodeleder Tor Erling Fagermoen talte, og nestleder Hilde Grøthe ledet. Fjorårsstudenter bidro som forsangere.
Vi gjengir her Jarle Skulleruds hilsen i sin helhet. Han var med å bidra til at Frikirken overtok eierskapet for folkehøyskolen:
10 år med tro, fryd(en) og folkehøgskole!
«Takk for invitasjonen til å feire 10 årsjubileum for Kristiansand Folkehøgskole – og for muligheten til å komme med en hilsen. Jeg må innrømme at det er blitt mange 90 og 100-årsjubileer de siste 10-15 årene. Jeg må også innrømme at jeg som bestefar liker barnebursdager bedre. Ofte større begeistring hos bursdagsbarnet, morsommere leker og ikke minst, mye morsommere mat.
Det er derfor med stor forventning jeg er her i dag, for å feire en skole som har gitt oss håp, glede, tro, læring og en god dose logistiske utfordringer i 10 år.
For hva er vel en ekte folkehøgskole uten en printer som lever sitt eget liv, en lærer som fortsatt tror PowerPoint er en livsstil? Eller en båt som tar inn vann.
Takk til pionerne
Jeg vil begynne med en stor takk til Rolf Solås og Jan Gossner, de første eierne, som trodde på ideen før det fantes elever, bygg eller budsjett. Og til Jens Kristian Karstensen, som så for seg en skole der tro og liv kunne møtes – og faktisk gjorde noe med det. Takk til hele det første styret som måtte gi mye mer tid og krefter enn forespeilet da de først ble med.
Vi er heldige som får ha folkehøgskole på Dvergsnestangen – et sted med utsikt over havet og innsikt i livet. Tenk å få kombinere folkehøyskoledrift og campingdrift på høyt nivå.
Fremtid og håp
Men det som gjør denne skolen spesiell, er ikke bare bygningene, programmet eller maten. Det er at troen ikke bare undervises – den leves. Hos personalet ser vi det i måten de møter elevene med varme, respekt og raushet. I bønnene som bes på lærermøter og før samlinger. I samtalene som skjer etter skoletid. I viljen til å stå i det vanskelige – sammen.
Troen her er ikke bare teori. Den er praksis. Den er fellesskap. Den er hverdagsnær. Den gir fremtid og håp. Og nettopp det er jo skolens motto; «fremtid og håp» – og det er ikke bare en fin setning. Det er et løfte. Et løfte om at elevene som kommer hit, skal få møte en fremtid med tro på seg selv og på hverandre – og få møte mennesker som tror på Gud. At håpet ikke bare er noe vi snakker om, men noe vi bærer med oss. I undervisningen. I fellesskapet. I livet.
Mottoet er hentet fra Jeremia 29,11: For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier HERREN, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.
Og i dag har jeg lyst til å hilse dere med det påfølgende verset
"Når dere kaller på meg og kommer for å be til meg, vil jeg høre på dere." Et løfte fra Gud om at Han vil være med dere, og at han hører dere - alltid. Øs ut hjertet deres for han, og han har lovet å gå med.
Hva nå?
Ti år er bare begynnelsen. Og Frikirken har lovet å være en ansvarlig og aktiv eier i årene som ligger foran. Vi er så stolt over hva dere har fått til, og vi ser frem til å legge til rette for at dere kan fortsette det gode arbeidet fremover. For vi har flere elever å møte, flere historier å skrive, og flere kaffekopper å fylle. Så la oss feire, takke, og løfte blikket. For vi tror at det beste ikke ligger bak oss – men foran oss.
Takk til alle som har vært med på reisen. Til dere som satset i tro, som har gitt tid, penger og krefter, til dere som har undervist, vasket, kjørt buss, bedt, ledd, grått og delt liv. Og til Gud – som har vært trofast gjennom alt.
Gratulerer med dagen, Kristiansand Folkehøgskole. Må du få mange flere år med tro, håp og fantastisk mat. Og bedre plass til å spise den.»
Les mer i neste utgave av VEIEN