Om lag 700 ledere, ansatte og frivillige fra kirker og organisasjoner landet rundt, samlet seg til Gi Jesus Videre-konferansen i helgen. Under temaet «Tro i overlapp – generasjoner som veves sammen» sto trosutvikling, relasjoner og disippelgjøring på tvers av alder i sentrum.
Konferansen som fant sted i Filadelfiakirken i Oslo, hadde fellessamlinger for alle deltakere, i tillegg til egne samlinger for barn, tweens, ungdom, unge voksne og menighet. Blant hovedtalerne var den britiske forskeren Ruth Perrin, som er kjent for sine kvalitative langtidsstudier om hva som gjør at troen varer gjennom livets ulike faser. Forskningen hennes springer ut av egne erfaringer fra ungdomstiden.
– Ingen spurte meg hvordan jeg hadde det da jeg var ungdom, selv om de så at jeg kom sliten til gudstjenesten etter å ha festet kvelden før. Jeg ble ikke disippelgjort. Derfor ønsker jeg å gjøre for andre det ingen gjorde for meg, sa Perrin.
Hun pekte på at tvil i tenårene ikke nødvendigvis er et faresignal, men tvert imot kan bidra til å styrke troen senere i livet.
– Tvil i tenårene beskytter mot frafall i 20-årene, og trosidentiteten setter seg ofte ikke før tidlig i 30-årene. Den som skal være mentor, bør gjerne ligge rundt ti år foran i livsløpet. Unge ønsker ikke en mester, men en ekte eldre venn, sa hun.
I samlingen for ungdomsledere deltok Theodor Roland Bråtane fra FriBU i en panelsamtale under overskriften «Ungdom i 2026 - Hvem er de, og hvordan møter vi dem?». Bråtane har skrevet bacheloroppgave om hvordan trospraksiser i oppveksten påvirker trosutviklingen, og trakk fram hvordan mange unge i dag opplever et sterkt press om å lykkes.
– Vi lever i en tid der alt skal optimaliseres. På sosiale medier møter unge stadig budskap om hvordan livet kan forbedres og prestasjonene maksimeres. Det kan være krevende å stå i, sa han. Samtidig understreket han at utviklingen blant unge også gir grunn til optimisme.
– Det skjer mye spennende blant unge. Folk ønsker noe med livet sitt, har tro på seg selv og vil bidra til endring. En dansk undersøkelse viser at én av tre unge menn har vært i kirken den siste måneden. Det forteller oss at det skjer noe, sa Bråtane.
Han oppfordret også kristne ledere til å være bevisste på hvordan de omtaler vekst og vekkelse.
– Da jeg selv fikk lederoppgaver i ung alder, kjente jeg på en forventning om å være «en perfekt kristen». Når vi snakker om vekkelse og store bevegelser, må vi passe på at vi ikke samtidig skaper et press om perfeksjon, sa han.
Sara Viktoria Løvrød er tidligere medarbeider i Skaperkraft og har en mastergrad i religion, filosofi og samfunn fra Universitetet i Agder.
Hun mener at det i en verden preget av sosiale medier er viktig å lære ungdom at ikke alt handler om raske gevinster og sterke opplevelser. Troen handler også om å stå i det lange løpet og møte livets utfordringer.
– Sosiale medier er laget for å fange følelsene våre og holde på oppmerksomheten vår. Da kan det være krevende å møte troen på en annen måte. Kanskje føles det ikke så givende å lese Bibelen. «Hvordan skal jeg klare å legge bort telefonen og konsentrere meg om dette», reflekterte Løvrød.
– Jeg har tenkt mye på spørsmålet om hvordan Gud møter oss. Mange unge opplever kanskje at troen først kjennes ekte når den er knyttet til en sterk opplevelse. Det er da den føles virkelig, eller når lovsangen vekker sterke følelser. Man løfter hendene fordi man kjenner for det. Men kan man lese Bibelen selv om man ikke føler for det? Da vil jeg si ja. Bibelen er Guds ord og sannhet, også når følelsene ikke er der. Vi må ikke frata noe verdi bare fordi det ikke oppleves ekte der og da, eller fordi motivasjonen ikke er på topp, sa hun og utdypet:
– Du kan løfte hendene og be med hele deg, ikke nødvendigvis fordi følelsene bobler over, men fordi det er et uttrykk for tro og tillit. Når man samtidig ser andres sterke opplevelser og blir bombardert med ulike budskap og «sannheter» gjennom telefonen hver dag, kan det være vanskelig å tro. Da kan spørsmålene komme: Er dette egentlig ekte? Er Gud virkelig sann?
Andreas Bjørntvedt, PhD-stipendiat ved VID vitenskapelige høgskole, presenterte forskning om ungdomsledere og deres betydning for unges tro. Han beskrev ungdomsledere som «håpsagenter» og viste til funn som peker på deres store innflytelse i unge menneskers liv.
– Når voksne i 30- og 40-årene ser tilbake og forteller hvem som har hatt størst betydning for troen deres, kommer ungdomslederen helt i toppsjiktet. Ofte rangeres ungdomslederen høyere enn pastoren, selv om de i dag kjenner pastoren langt bedre, sa Bjørntvedt.
Han understreket at betydningen ikke først og fremst handler om gode taler eller imponerende programmer.
– De unge kommer ikke til å huske hvor kule lederne var eller hva de sa fra scenen. De kommer til å huske om de ble sett, lyttet til og møtt med omsorg. De husker hvem som var der når livet var vanskelig, og hvem som hadde rom for spørsmålene deres, sa han.