Øyvind Døvik gir et tilsvar til Kjetil Gilbergs innlegg forrige uke. - Guds familie er nemlig ikke som alle andre familier. Det som samler oss er Guds ord, etterfølgelsen av Jesus og oppdraget han har gitt oss. I Guds familie er det en forutsetning at dens ledere retter seg etter hans ord, skriver Døvik og mener Gilberg mangler bibelske argumenter i sitt innlegg.

-Frie ytringer og åpen samtale om samlivsspørsmål hører sammen. For meg er begge saker viktige for å få en kirke som rommer alle, og alle meninger som lever blant våre medlemmer. Jeg ønsker at vi sammen kan bidra til en åpen samtale om et vanskelig spørsmål, uten å gå i skyttergravene, skriver Terje Solberg.

-Heidi Garvik har startet den offentlige (i alle fall den offentlige i media) samtalen om Frikirkens arbeid i LHBT-spørsmålet. Det ønsker jeg å anerkjenne, skriver Eirik Austeng. -Vi har et fungerende demokrati der de som blir valgt inn i ulike organer av synoden er de som leder og veileder Frikirken, det være seg de som blir valgt til valgkomiteen, synoderådet og eller synodestyret. Disse er legitimt valgt, og kan utøve sitt mandat i tråd med Frikirkens teologi og målplan, skriver Austeng.
(Les debattsakene under fanen "debatt" på denne siden.)

-I Frikirken er det greit å være homofil, så lenge du ikke praktiserer det. Samliv er forbeholdt mann og kvinne, derfor har jeg flere ganger blitt spurt: «Er jeg fortsatt velkommen i menigheten?» Som enhver annen pastor, ønsker jeg alle velkommen. Men jeg synes det er utfordrende å fortelle at skeive er velkomne på andre premisser enn andre, skriver pastor i Kraftverket, Kjetil Gilberg i denne kronikken.

Oskar Hadland, pastor for ungdom og unge voksne, retter i et leserinnlegg i Vårt Land noen spørsmål til meg, i forlengelsen av et innlegg på Synodemøtet 5. juni. Dagen og Vårt Land har referert og i noen grad utdypet uttalelsen min i møtet, bakgrunnen for den og noe av responsen. Når vi nå går fra nyhetssak til debatt, har vi en hel del å snakke om som fellesskap. Svaret mitt sendes derfor til vårt eget organ, Budbæreren, som mitt bidrag til å bringe debatten hjem til Frikirken.

- Jeg ber om tilgivelse for min flåsete og ufølsomme uttalelse under synodemøtet om at alternativet for noen av dere kunne være Dnk, skriver Helge Hollerud.

Synoden skal (igjen) behandle en sak om styring og ledelse av menighetene. Synodestyret skal ha ros for at deres innstilling legger opp til både fleksibilitet og felles ramme for styringsstruktur for alle kirkens menigheter. Deler av synodestyrets saksfremlegg, og forslag til endringer i forfatning og reglement, reiser imidlertid prinsipielle spørsmål i forhold til kirkens pastorale og diakonale tjenester.

- Budbæreren blir vanligvis omtalt i treårsmeldingen og blir gjenstand for evaluering i møtet. Ved det kommende Synodemøtet er det en spesiell situasjon. Budbæreren er lagt ned. Rundt om i menighetene kjennes et dypt savn etter bladet som har formidlet så mye godt gjennom lange tider, skriver Sigmund Sandåker, på vegne av en gruppe som har tatt initiativ i denne sammenheng og fremmet et forslag for menighetsmøtet i Kristiansand menighet.